Pinsehelg

Jeg har sommerferiefølelsen. Dagene betyr ingenting, jeg må sjekke for å finne ut hvilken dag det er i dag, døgnet er snudd, frokosten er klokken 2, det er det fineste været ute jeg har sett innenfor Europas grenser noen gang, jeg kan gå i singlett ute, jeg trenger ikke stå opp klokken 7 lengre for å rekke skolen og helgen min var fra onsdag til fredag.Det er bare en ting som ikke passer inn i livet mitt. En ting som snur alt dette fra en drøm til et mareritt.
JEG HAR EN EKSAMEN I MORGEN!
En overfylt perm venter på meg. Men jeg venter på å gå ut.
En bitteliten del av meg sier jeg kan det meste og at det går nok greit. Resten av meg sier jeg kommer til å sitte der i morgen med et stort, tykt jernteppe fordi jeg ikke kan stoffet godt nok.
Tiden får vise.

Har dere forresten fått med dere at Susan Boyle ikke vant 'Britain's Got Talent'?
Det var ei dansegruppe som vant istedenfor, og det synes jeg er helt greit. Hun er jo kjent uansett, det er lett for henne å lage seg en plate og få jobber nå. Det er litt vanskeligere for dansegrupper og komme seg opp slik, så at hun kom på andre og de på første passet nok bra for de begge. Fikk ikke lagt opp videoen, men dere kan se de her .


Og jeg visste jo ikke at det var pinsehelg nå helt til jeg ble fortalt det på lørdag. Jeg skulle så innmari ønske jeg var på hytta med langbord og bål!
Pinsa mi i 2007:

Uthvilt og syk

Nå er jeg vel hjemme og uthvilt fra Agnes.
Bodde der fra onsdag til fredag, og det var tre herlige dager!
Legg merke til Norwegian Smoked Salmon, Go Lidl!
Vi har spist, spist, spist, sett TV, slasket i sofaen, spist, hørt på musikk, vasket hus to ganger og sovet i åtte timer. Jeg har virkelig fått kjent hvordan det er å bo alene, jeg har laget masse mat, kjørt min første vaskemaskin alene og vi(eller jeg?) har hatt to store uhell!

Jen har også vært på besøk. Her har jeg laget frokost til oss, og ja, vi har et helt fantastisk vær for tiden!Sorry Agnes, haha, men slik lå vi mellom 11 og 5 hver dag.

Etter jeg kom hit har jeg fort lært hvem som betyr noe, hvem som er der uansett hva, når som
helst, hvem jeg skal orke å bruke tid på. Det kommer ganske greit frem når du flytter slik.
Og noe jeg har lært veldig godt er hvor mye familien din betyr!
Familien din er som en gratis hjelpetjeneste nesten, uansett hva dine problemer er kan man bare slå på tråden og der har du noen som kjenner deg, noen som virkelig bryr seg om deg og som gjerne hjelper deg!
Jeg har ringt hjem for mange grunner; lette på samvittigheten, problemer med vertssøster, sint på vertsfar, lite penger, vanskelige valg, råd osv.Og slik kommer vi tilbake til torsdag. Jeg hadde klart å legge igjen en tusj på sofaputa som selvfølgelig ga en blekkflekk på puta! Hvem er vel bedre å ringe da enn mor eller søster?
Jeg ringte Marte, forklarte situasjonen og puta er fin som ny! Så om du kanskje ikke helt har skjønt det enda; familien din er der for deg! Bruk den.(jeg skjønner jo at ikke alle har en så flott familie og slekt som meg, det er ment til dere som har det!)

Kan forresten noen av dere forstå at jeg skal hjem om MINDRE enn tre uker?
Det har så absolutt ikke gått opp for meg. Når jeg tenker på det får jeg lyst til å skrike og slå, tiden kan da ikke være her enda?? Det går bare ikke an! Jeg klarer ikke helt å beskrive denne følelsen. Det er så ekkelt å skal dra fra mennesker som betyr så mye! Det blir noe annet enn å dra bort fra Norge, fordi dere skulle jeg jo komme tilbake til etter ti raske måneder, og alt skulle være som før. Her drar jeg bort fra de etter ti raske måneder og jeg kommer aldri tilbake og alt er det samme.(eneste bildet jeg fant av meg selv hvor jeg ikke så helt kjempe fornøyd ut..)

Føl deg som hjemme

Nå har vi to felles norske inntatt et ledig hus , igjen. Denne gangen for to dager!

Jeg skal bo her til Agnes helt til fredag, og jeg gleder meg.

Vi trenger ikke å tenke på å må rydde opp etter oss hver gang, vi trenger ikke å føle oss til bry når vi har fotene i sofaen, ligger på gulvet, spiser mat hele tiden, okkuperer TVen, eller prater høyt klokken to om natta.

Agnes: "ah det e rotat her! Har itj du bært opp sakan dine enda?"

Nei, sånn skal vi ha det helt til fredag.

Håper dere har en fin uke!

Time to move on

Da er jeg ferdig med fysikk og!
Det nærmer seg mer og mer sommerferie, og det er så herlig!
Følte at fysikken gikk veldig bra også, så jeg er fornøyd.
Neste eksamenen min, og den siste, er på mandag og er i det religionsfaget.
Føler egentlig det skal gå bra. Jeg kan det meste innenfore to av de tre delene i faget.

Jeg får ha med meg ordboka mi på alle eksamenene, utenom engelsk. Ordboka gjør at jeg får ti minutt ekstra per halvtime, som betyr at jeg må sitte i et annet rom enn alle andre.
Vanligvis er vi flere på en gang som får ekstra tid, så vi sitter i samme rom. Men i dag tok mannen med bare meg til et eget lite rom. Så der satt jeg med en ukjent, eldre mann jeg ikke skjønte helt hva sa. Men det gikk greit! Fikk en egen, stor pult for meg selv og en mye mer behagelig stol! Det er godt å være norsk i utlandet.

Nå skal jeg feire overstått eksamen med Agnes! Vet ikke helt hva vi skal gjøre, men det blir bra.

Jeg glemte å fortelle dere at jeg blir erstattet og! Til høsten kommer det ei jente fra Finnland som skal bo her og gå på Lasswade..

Tilbake i tid

Det er ikke mye jeg husker fra da jeg var yngre. Spesielt ikke fra SFO, altså mellom 1. og 4. klasse.
Jeg husker jeg spilte mye kort, klatret i trær og var ei plagsom liten jente som hang på alle de som jobbet der.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette uten at det høres helt feil ut(for det var ikke feil), men det var jo flere menn, altså mellom 20 og 25 kanskje, som jobbet der, og jeg hang mye med de.
Jeg kan så vidt huske en av de, vi var veldig god i de raske kortspillene!
Og et annet svakt, svakt minne jeg har er Van Eijk og da denne SFO-mannen. Jeg kan så vidt huske sangen, og at han SFO-mannen lignet på han og vi pleide å lure andre med at han var broren eller noe.
Så i går dukket plutselig navnet 'Van Eijk' opp i hodet mitt igjen, og internett gjør jo alt enkelt.



Og ja, jeg blir så utrolig flau når jeg ser på videoen igjen og tenker at dette var min helt i 1999!!
Noen andre som husker han?

'cos the truth hurts.

(ja, jeg klarte å skrive et innlegg hvor jeg selv er med i alle bildene..)

Det har begynt å gå opp for meg.
Hva skal jeg bruke de siste dagene mine på? Hva er det jeg vil oppleve en siste gang? Hva skal jeg hamstre inn å ta med meg til Norge? Hva kan jeg kaste?
Tankene surrer rundt i hodet mitt hele tiden.
Det er skummelt nære til hjemreise nå. Jeg gleder meg som bare det, jeg gliser ved tanken, jeg klarer ikke å vente til å bo i Norge igjen! Jeg gleder meg noe helt utrolig til å se kjente fjes, snakke med mennesker som jeg har kjent lengre enn noen måneder. Til og med kjente jeg ikke ser mer enn noen få ganger i året gleder jeg meg kjempe masse til å se!

Men igjen så er det trist. Jeg har et liv her i Skottland, i Bonnyrigg.
Jeg har grått, ledd, fått venner, mistet venner, fått bestevenner, fått en familie, blitt glad i mennesker, blitt mindre glad i mennesker, vært sur, vært sint. Jeg har vært og gjort alt du gjør i et vanlig liv! Jeg har kommet over stadiet hvor alt er nytt og rart, selv om noen ting fortsatt er det, jeg er bosatt i Skottland.
Og når jeg tenker på at jeg skal bare dra fra alt som er her, så føler jeg at jeg etterlater en del av meg selv.
Her startet jeg på blanke ark, jeg startet på nytt.
Menneskene her kjente meg ikke da jeg var 0 år og lubben,
eller da jeg var 3 år og snakket for første gang, eller da jeg var 5 og var verdens mest plagsomme lillesøster,
heller ikke da jeg var 10 år og kjempe irritert fordi skolen min skulle slåes sammen med en annen en, og ikke året etter på da jeg syntes det var det beste som hadde hendt meg i og med at jeg hadde fått ei ny bestevenninne , og ikke da jeg var 15 og kjempe nervøs for å starte på videregående, og ikke da jeg var 16 og hadde alle disse fohåpningene om Skottland.
De vet ingeting om meg fra før jeg var 17 år, med mindre jeg har fortalt det.
Jeg vil si jeg er meg selv, men jeg har også forandret meg. Og dere der hjemme vet jo nesten ingenting om hvordan jeg har vært etter jeg fylte 17/18 år og flyttet hit.Noen ting vil nok ikke bli det samme når jeg kommer hjem.

Litt større oppdatering

Vil bare starte med å beklage norsken min. Ser den ikke kommer like lett som før lengere, så beklager småe skrifeleifer.

Siden 17.mai det ikke skjedd kjempe mye. Jeg har øvd til matte og vært med Agnes, og i går dro jeg jo på skolen igjen. Men det har vært koselige dager!Jeg og Agnes dro på kino og så Engler og Demoner, filmen etter boka av Dan Brown.
Jeg har lest boka og syntes filmen var utrolig bra! Det jeg husker bra boka passet veldig godt med det i filmen, jeg følte nesten jeg hadde sett filmen før. Den var veldig lang, men det meret jeg ikke i det hele tatt. Det skjedde noe hele tiden, så den vil jeg og anbefale dere å se, hvertfall om dere har lest boka.
I dag hadde jeg min matteeksamen! Jeg syntes den var greit enkel, bortsett fra noen helt forferdelige vanskelige oppgaver. Men jeg følte at jeg dummet meg helt ut på de ganske lette, så sitter ikke igjen med en veldig god følelse.. Jeg tror jeg skal bestå, men ikke med noe A eller god B.
Resultatene mine får jeg ikke før i august, så det er liksom ikke så mye mer å tenke på!

I går så jeg også eksamenspapirer fra Norge og den matten jeg skal fortsette med neste år.
Det var kjempe rart! Jeg kjente ikke igjen gange-tegnet engang! Så neste år tror jeg blir kjempe, kjempe hardt. Jeg har mye å ta igjen og masse som skal læres på ti måneder, igjen.

Nå nærmer det seg også hjemreise. Onsdag var det nøyaktig fire uker til jeg setter meg på flyet!
Det er skummelt, som jeg har sagt før; hvordan sier man ha det til et år? Til de jeg aldri kommer til å se igjen? Til de som kommer til å bo veldig langt unna meg framover? Og hvordan skal jeg si ha det til Agnes, som ikke kommer til å bo en halvtime unna meg lengre?!
Jeg gleder meg absolutt ikke til det!
Men så gleder jeg meg igjen kjempe masse til å komme hjem! Så jeg får håpe det går litt opp i hop.
Jeg bladde litt tilbake i bloggen og for nøyaktig et år og to dager siden skreiv jeg dette:

Og som vanlig går alt opp og ned. En dag gleder jeg meg, neste øyeblikk får jeg lyst til å avbryte ALT og bare bli i Norge. Men alltid når jeg snakker med Vilde gleder jeg meg faktisk! Det er godt å ha ei venninne som også skal ut, det blir mye lettere å snakke om ting og tang med henne da. Vi har kommet fram til at uansett hvordan det blir, så blir det lærerrikt!

Det meste kan vel snues om til nå, det er mye av de samme følelsene!

mini oppdatering.

I dag har jeg vært snill jente å vært på skolen og gjort matte hele dagen! Siden jeg har min matteeksamen i morgen..
Etterfulgt av en 18-års dag!
Skal bli godt å bli ferdig.
Håper alt står bra til med dere.

17. mai

Fant to videoer jeg tok på den 17. mai og.
Den første er fra parken hvor vi holdt taler og sang. Den andre er fra toget.

17. mai utenlands

Dette ble den første 17. mai feiringen min utenfor Norge, og jeg må si det var overraskende bra feiring og stemning, selv om jeg hadde sett for meg gratis krone-is og vafler...

Vi startet dagen med å stresse rundt i byen for å finne starten av toget, og det viste seg etter hvert å være ganske lett. Det er ikke ofte man ser en haug av folk med norske flagg og bunader midt i Royal Mile, liksom..
NORSA står for the Norwegian Student Association og det er de som arrangerer 17.mai her.For ja, det var overraskende mange mennesker som feiret Norges nasjonaldag! Og jeg må si jeg ble redd, følte meg utilpass og hadde mest lyst til å springe bort med et hyl når jeg nærmet meg denne store gjengen med norsk-talende mennesker.
I ni måneder har jeg og Agnes levd i vår egen lille verden når vi er i byen hvor ingen kjenner oss eller skjønner hva vi sier, plutselig står vi midt i en klynge av folk som skjønner alt!
Jeg vet ikke om det går an å forestille seg hvor ekkelt det er engang. Så vi var inne på ideen om å snakke engelsk med hverandre, slik ville hjernene våre forstå at vi måtte tenke over hva vi sa, eller og bare stoppe å snakke så lenge toget foregikk...
Vi ble ofte sett veldig rart på, tenk hva de andre rundt oss må ha tenkt da..
Jeg er også sikker på at noen tenkte "nåh, se de norske da. Tror de er så gode siden de vann Eurovision liksom, hallo". God timing, god timing..

Vi hadde masse politieskorte gjennom hele byen, noen kunne jo bli for sjalusie på vår seier i Eurovision.
Vi spiste pølse og is!
Folk hadde bunader og lusekofter. Noen hadde jo kilt og, også så jeg en med kilt og lusekofte! Så en god blanding altså.
Vi hadde korps.
Det var en liten tale, hilsning fra kong Olav og dronning Sonja, salme lesning og noen sanger.
Den steinen dere ser til venstre er en gave fra Norge som takk for steinen, så det er vel derfor han mannen står akkurat der. Han snakket en del om Norge og Skottland.

Og bare for å toppe det hele, så fikk vi jo sol også! Så jeg må vel si det ble en kjempe flott feiring av dagen, men jeg savnet Norge!

Gratulerer med gårsdagens og dagen i dag, da nordmenn!

Det har gått fort i det siste, og jeg har hatt liten tid til å oppdatere dere.
Jeg har heller ikke hatt kameraet mitt, så hadde ingen bilder..

Eksamen følte jeg gikk helt ok! Så jeg er fornøyd og kom hjem med et smil. Jeg er bare glad jeg er ferdig med engelsk!! Ikke noe mer Close Reading og Critical Essay på meg på en god stund!
Rett etter eksamen bar det til stranda. Jeg pakket meg godt inn fordi det regnet.
Men tror dere litt regn stoppet en nordmann og en haug med skotske for å ha en fest på stranda?? Nei, da!


Det ble litt sandete og skoene blir nok kastet...

Jeg har ca 240 bilder fra den kvelden! Så dette ble bare noen.
Men jeg hadde en kjempe flott kveld.

Dagen etter bar det til byen for å møte Agnes hvor vi hadde en liten oppdatering og koste oss.
Og jeg sa jo ting hadde gått fort, for så var det bursdagsfest!
Vi dro over til en i klassen, og huset ble fort fullt, så det var enda en kjempe koselig kveld.
Men det er også trist hver gang jeg møter folk nå for alle spør meg når jeg skal dra hjem og jeg blir rett og slett TRIST av å tenke på hvor snart det er!!
Jeg hadde til og med en drøm her ei natt om at jeg måtte starte å pakke kofferten. Hvor rart er ikke det da?! Hvor skal jeg starte liksom? Jeg har et helt rom jeg skal stappe ned i en koffert..

I går begynte jo folk også plutselig å fortelle meg at Norge vant MGP! Det trodde jo ikke jeg noe på, så jeg sprang å fant tven, men den virket ikke. Men da faren til bursdagsbarnet fortalte meg det måtte jeg jo nesten tro på det! Enn at Norge vant da!! Og det var perfekt timing, for da fikk jeg tatt min seiersdans foran et hus med skotter; herlig!

Også står jeg opp i dag og det er 17.mai!
Gratulerer med dagen!
Edinburgh er visst en av de byene som har størst feiring av 17. mai utenfor Norges grenser. Vi har allerede mistet en frokost full av norsk mat og mennesker, men vi skal til byen for å gå, eller se på, tog! Det blir herlig.
Ønsker dere alle en fin 17. mai! Hils til alle familiemedlemmer og kjentfolk fra meg.
Kos dere masse, og feir bittelitt ekstra for meg!

Updates

I dag var nest siste skoledag på Lasswade for meg!
Startet dagen med å sitte i to timer å spise smultringer, muffins og drikke kakao, fortsatte med to engelsk timer hvor jeg fikk vite at jeg fikk 60% på en prelim, deretter fulgte to timer med fritimer og til slutt to timer med fysikk hvor vi så film.
Så det var jo en grei dag!

I morgen har rektor vært sååå snill at han har latt oss få en uniform-fri dag. Vi skal ha sommer-tema, så da skal jeg gå på skolen i shorts og t-skjorte(vi får håpe været holder seg bra).
Ellers skal vi også skulke alle timene, noen snakker om å drikke seg fulle, ramponere hele skolen, tegne på lærerene sine biler, stjele en stol hver osv osv. Så vi får se hva som frister dagens ungdommer mest.
Jeg vet i hvertfall at vi skal danse gjennom hele skolen på slutten av dagen.
På kvelden i morgen skal vi ut å feire!

Fredag har jeg min første eksamen i engelsk! Etterfulgt av strand-party med sjette trinn, lørdag skal jeg på bursdagsfest og søndag er det jo 17. mai, som for meg og agnes i år skal feires med tog og byen!

Altså har jeg dagene mine planlagt, det fortsetter nemlig til langt ut i juni...
Men jeg gleder meg! Det er MYE kult som skjer.

Vi har forresten fått et gratishefte om Swin flu, hvor de anbefaler å få deg 'swine flu-friends', vaske hendene hele tiden og være våken og jeg har en venn som har en far som har møtt en mann som har vært i direkte kontakt med den første personen som hadde swine flu i UK, også er vertsmor forkjølet.. Men jeg lever!

"H...Haugesund? Hardanger? Hitra? Hamar..?"

I går(torsdag) var jeg så heldig å bli innvitert til et skikkelig skotsk familieselskap! Venninnen min Caitlin ble 18 år og inviterte meg med.
Jeg fikk hilst på nesten hele familien hennes og jeg fikk masse herlig mat! Det var utrolig koselig.
Alle visste hvem jeg var da de fikk vite at det var jeg som var fra Norge, så da var det bare navnet mitt som måtte på plass, jeg ble kalt en del forskjellige ting mens jeg for meg selv tenkte "kjært barn har mange navn".
Jeg tenkte å oppsummere kvelden i en liten samtale jeg så vidt fikk deltatt i:
Caitlins bestemor til Caitlin: "So, Caitlin.. Does Tuva live to a hostfamily or what while she's here?"
Caitlin tilbake: "She's sitting right next you, you can ask her yourself!?"
Caitlins bestemor tilbake: "But I don't know if she'll understand me.. I don't know what to say!"
Og jeg sitter midt i mellom de! Jeg strever hardt for ikke å le høyt, og jeg prøve å late som om jeg ikke hører hva de snakker om.
Caitlin: "She understands you!! Her english is better than yours!!"
Bestemor: "Well.. I don't know what to say!"
Bestefar(som sitter i andre enden av rommet): "Tuva! Caitlins Grandma' wants to ask if you live to a family here in Scotland?"

Jeg visste seriøst ikke hva jeg skulle gjøre da dette skjedde. Jeg følte meg som en skikkelig utlending.. Jeg følte jeg kanskje snakket kinesisk, afrikansk, japansk, arabisk what ever!! Selvfølgelig vil jo norsk virke som kinesisk for henne, men dere tar poenget? Noe av det snåleste jeg har opplevd på lenge!
En fast ting som skjer hver gang jeg møter nye mennesker er jo at de skal ramse opp alle stedene de har besøkt i Norge, og alle tenker jo selvfølgelig at jeg skal vite om alle byene i Norge og hvor de ligger.
Denne gangen var det Caitlins bestefar som hadde vært i Norge for noen år siden og som gjerne skulle dele med meg alle byene han hadde vært i. Da han ikke husket navnet og jeg måtte gjette byer mellom Kristiansand og Bergen som startet på 'H' satt jeg bare og ramset opp stedsnavn på H, jeg har jo ikke peiling! Men jeg måtte jo nesten bare late som om jeg var norgeskjent, det ville jo bli litt flaut å skulle sitte å forklare for en eldre mann at jeg ikke aner hva alle byene i mitt eget lille hjemland heter.. Heldigvis traff jeg på etter en stund med gjetting.
Men jeg er helt sikker på at jeg tippet stedsnavn fra nord til sør og fra øst til vest i hele Norge..

(og forresten mamma og pappa; jeg har lånt bort hele huset vårt og sagt at vi skal sove i hagen mens hele familien Paul med familievenner kommer på ferie til Norge!)

I dag har jeg vært på enda en 18-års dag feiring! I dag var det Ged som feiret dagen sin med middag på Hard Rock Cafe. Det har vært en kjempe koselig dag, med herlig mat.




I dag var også siste fredagen min på Lasswade High School!!
Det er en uke til jeg har min første eksamen(engelsk..) og fra da av går det fort, enda fortere.
Men jeg trives, jeg koser meg, og jeg skal kose meg enda mer!
Håper alt står bra til med dere!
(har forresten begynt å se flere advarsler om Swine Flu nå, tips for å unngå det osv, jeg prøver å holde meg rolig...)

Et møte med livet

I sjetteklasse på Lasswade er vi 120 elever mellom 17 og 18 år, det er mange unge, forskjellige mennesker samlet på et sted. 'Alle' vet sånn ca hvordan det er å gå på skole, noen er på topp mens andre er mindre populære.
Her en dag hadde jeg en lengre samtale med en av de som faktisk blir litt mobbet. Jeg har fra dagen jeg kom fått beskjed om at han er 'creepy' og rar, og jeg blir lei meg av å innrømme det, men det har påvirket meg og synet mitt på han.
Samtalen vi hadde på torsdag ble ganske dyp og vi snakket om flere ting, inkludert fortid.

Han fortalte oss ting han hadde vært gjennom i tidligere år på skolen.
Foreldrene hannes hadde ikke latt han gå ut å møte venner, han måtte sitte inne å lese, da han var 5-6 år var han helt sikker på at han var en utenomjordisk alv, kun for å lage seg en bedre verden, for å leve i håpet om at alt hadde noe godt bak seg og da han startet på high school ble han kraftig mobbet.
Han spurte meg: "Tuva, hvor mange ganger slår foreldrene dine deg?". Jeg ble veldig så forbauset og sa at de aldri hadde slått meg, det er ikke lov. Han ble slått/smekket to-tre ganger per dag. Han hadde ringt 'Children in Need' da han var 11, men de hadde ikke trodd han var så ung og hadde ikke gjort noe med det.
Han hater foreldrene sine, de slår han, de tvinger han til å gjøre lekser nede foran de i en viss lengde av tid hver dag, slik at de kan følge med på hva han gjør og han sa de var veldig 'two-faced'.
Er det rart han 'er som han er'? Er det rart han snakker på en annen måte, ikke bryr seg så veldig om hva han har på seg og virker så mye mer voksen enn oss andre? Er det rart han har andre verdier i livet enn å se bra ut, være 'kul' og streve hver dag for å bli godtatt?
Nå har han fått seg leilighet, plass på universitet og han gleder seg til å flytte ut fra familien, som han skal stoppe kontakten med og kun møte når han drar på familieselskap til onkler og tanter.
"People just care about what they see, they don't think about what made a person the way they see them. They don't realise it's partly their fault".
Nå vet ikke jeg hvordan det er å være mellom 19 og 100 år, men vokser folk aldri opp? Når skal vi forstå at alle ikke er like?

Ellers har jeg hatt en kjempe artig helg med Agnes! Vi har fartet og turet hele helgen, så det er godt med en fridag i dag.
På torsdag er jeg innvitert i en familie middag, venninna mi blir 18 år og det er vanlig å innvitere med et par venner til familiebursdagen, jeg ble en av de heldige. Gleder meg faktisk veldig til å ha en samlet, ordentlig familiesamling, selv om det ikke er min familie, også til å få herlig mat da, selvfølgelig.
Så i dag skal jeg og Agnes til byen for å kjøpe gave.

Kan også meddele at jeg kun har seks helger igjen i Skottland, det er lite det!! Men som sagt så skal det blir herlig å komme hjem også.

Håper alle der hjemme har det kjempe bra!
Og til slutt, men ikke minst;
GRATULERER MED DAGEN, PAPPA!