Uthvilt og syk

Nå er jeg vel hjemme og uthvilt fra Agnes.
Bodde der fra onsdag til fredag, og det var tre herlige dager!
Legg merke til Norwegian Smoked Salmon, Go Lidl!
Vi har spist, spist, spist, sett TV, slasket i sofaen, spist, hørt på musikk, vasket hus to ganger og sovet i åtte timer. Jeg har virkelig fått kjent hvordan det er å bo alene, jeg har laget masse mat, kjørt min første vaskemaskin alene og vi(eller jeg?) har hatt to store uhell!

Jen har også vært på besøk. Her har jeg laget frokost til oss, og ja, vi har et helt fantastisk vær for tiden!Sorry Agnes, haha, men slik lå vi mellom 11 og 5 hver dag.

Etter jeg kom hit har jeg fort lært hvem som betyr noe, hvem som er der uansett hva, når som
helst, hvem jeg skal orke å bruke tid på. Det kommer ganske greit frem når du flytter slik.
Og noe jeg har lært veldig godt er hvor mye familien din betyr!
Familien din er som en gratis hjelpetjeneste nesten, uansett hva dine problemer er kan man bare slå på tråden og der har du noen som kjenner deg, noen som virkelig bryr seg om deg og som gjerne hjelper deg!
Jeg har ringt hjem for mange grunner; lette på samvittigheten, problemer med vertssøster, sint på vertsfar, lite penger, vanskelige valg, råd osv.Og slik kommer vi tilbake til torsdag. Jeg hadde klart å legge igjen en tusj på sofaputa som selvfølgelig ga en blekkflekk på puta! Hvem er vel bedre å ringe da enn mor eller søster?
Jeg ringte Marte, forklarte situasjonen og puta er fin som ny! Så om du kanskje ikke helt har skjønt det enda; familien din er der for deg! Bruk den.(jeg skjønner jo at ikke alle har en så flott familie og slekt som meg, det er ment til dere som har det!)

Kan forresten noen av dere forstå at jeg skal hjem om MINDRE enn tre uker?
Det har så absolutt ikke gått opp for meg. Når jeg tenker på det får jeg lyst til å skrike og slå, tiden kan da ikke være her enda?? Det går bare ikke an! Jeg klarer ikke helt å beskrive denne følelsen. Det er så ekkelt å skal dra fra mennesker som betyr så mye! Det blir noe annet enn å dra bort fra Norge, fordi dere skulle jeg jo komme tilbake til etter ti raske måneder, og alt skulle være som før. Her drar jeg bort fra de etter ti raske måneder og jeg kommer aldri tilbake og alt er det samme.(eneste bildet jeg fant av meg selv hvor jeg ikke så helt kjempe fornøyd ut..)