Aftermath

Da er det ei og ei halv uke siden jeg landet i Norge.
Turen gikk først til Oslo hvor jeg fikk den koselige velkomsten med norske flagg, plakater og familie som jublet! Jeg tror ikke jeg klarte å få fram et ord, det var bare fantastisk!
Senere fikk jeg herlig middag; rømmegrøt, spekkemat, salat etc, pluss kake til dessert.
Selv om jeg var utslitt og nesten litt i sjokk over å være tilbake, så var det en bedre hjemkomst enn jeg noen gang hadde sett for meg!
Også det å våkne til en smilende onkel, norske trær og grovt brød neste dag var bare helt ubeskrivelig.

Fra jeg kom hjem og til nå har jeg bare fartet rundt og møtt igjen venner og familie. Det har vært ei herlig uke med lite søvn og mye latter. Det virker som om jeg aldri dro, alt er så naturlig. Det var ingen store forandringer bortsett fra en ny farge på et hus og en ny butikk, vennene er de samme bare noen har vokst litt, foreldrene mine, huset, gata, byen og alt er det samme, og bortsett fra at jeg må tenke litt ekstra over hvor jeg går når jeg skal et sted så er alt det samme gamle, som om jeg aldri var borte.

Norsken går også bra nå. De første dagene slet jeg. Det virket mer normalt å starte en samtale på engelsk enn på norsk, jeg sa 'thank you' og 'aye'(/yes) og mange av ordene ble en lett blanding av engelsk og norsk.

Det er skikkelig rart å tenke på at jeg nå er i de dagene som jeg har ventet på i et år. Fra vi startet å søke husker jeg vi snakket om de første dagene vi skulle komme hjem, hvor bra de skulle være og om alt vi skulle gjøre. Mine første dager i Norge har gått over alle forventninger!
Jeg savner vennene mine i Skottland og mye ved Skottland, men det er utrolig godt å være hjemme også.

Til slutt vil jeg takke alle som har vært innom bloggen min og lest om meg, alle som har vist at de bryr seg, alle som har støttet meg i tunge tider og vært med meg i gode tider, alle som har sendt meg kort og gaver(selv om ikke alt kom fram); dere har vært en større del av året mitt enn jeg tror dere kan forestille dere!
Tusen takk!

Last day..

Dette blir nok mest sannsynlig mitt siste blogginnlegg i Skottland.
I går var det middag med venner, det var hardt å si ha det til de..
I dag skal jeg være med mamma, pappa og Runar, vi skal spise lunsj med Jen og Agnes, shoppe litt og møte vertsforeldre. I tillegg har jeg enda flere venner jeg skal si hadet til.
Flyet mitt går i morgen tidlig, og jeg skal sove til Agnes i natt!
Gleder meg noe helt utrolig masse til å komme til Oslo!!

Bloggen her er jo egentlig om utvekslingsåret mitt. Jeg er litt uenig med meg selv om jeg skal fortsette å blogge eller ikke. Men jeg mener mitt utvekslingsår ikke er ferdig enda, du har perioden før, under og etter. Så jeg kommer til å oppdatere litt kanskje.

Jeg hadde aldri forestilt meg selv gjøre dette, men nå er jeg snart ferdig. Det er kjempe rart!
I ti måneder har jeg bodd i et annet land til en helt tilfeldig utplukket familie.
Jeg har snakket engelsk hver dag i ti måneder, drukket vann med kloakksmak, vært uten familie og kjente venner etc.

Vi sees snart!

Ball

Da er ballet overstått, jeg hadde 15 spenner og en flaske med hårsprat i håret, 'fake tan', ekstra øyenvipper, høyhelte sko(tror det er tredje gangen jeg bruker det..) og veske!
Jeg var altså ikke helt i mitt eget element. Men det var utrolig koselig.
Jeg dro over til Jen etter å ha fikset håret mitt, der slukte jeg og hun i oss en large Dimino's pizza(en ting jeg kommer til å savne) på tjue minutter til lunsj, vi sminket oss, tok bilder(faren hadde bestil overraskelses fotograf) og gruet oss sammen.
Mellom klokken halv fire og halv fem kom resten av 'gjengen' og vi tok masse bilder.
Jentene hos Jen. Fra venstre er det meg, Jen, Abbi, Sarah og Kirsty.
Guttene i bakgården, jeg synes kilt burde være et must for alle gutter...Jentene i bakgården; Gemma, Kirsty, Sarah, Abbi, Jen, meg og Jo.

Klokken seks kom limoen vår og vi kjørte rundt i over en time. Det var utrolig kult! Barnslig som jeg er var min yndlingsplass ved det åpne vinduet så jeg kunne rope 'Hiya!'(et skotsk 'hei') og vinke til alle sammen.

Vi tok masse bilder i og utenfor limoen og:
Vi hadde Sing Star!
Da vi kom fram var det tid for bilder igjen, denne gangen av fotograf.
Vårt tema var Oscar Night

Her kan dere kanskje se bittelitt mer av håret mitt.

Også var det den første halvtimen som alltid er der med pinlig 'mingling'.
Senere satte vi oss ned for å spise. Og det var ikke særlig spennende! Følte jeg burde vært 50, og absolutt ikke 18, men maten var god.Noen folk fikk tildelt Oscar priser, denne er til head boy

Senere var det kaffe eller te og få, dansinga startet(haugevis med Skotske danser så klart) og plutselig var klokka 12!
Callum, meg, Marc(prom date) og Jose fra Equador.

I dag kommer mamma, pappa og Runar! Og gurimalla som jeg gleder meg!!
I morgen skal jeg ha en avskjedsmiddag med alle vennene og dagene fremover kommer til å gå enda fortere enn de allerede har gått.
Men jeg koser meg, samtidig som jeg er kjempe trist. Det går liksom ikke en time uten at jeg tenker på at jeg skal reise hjem eller noen andre nevner det. I går spurte alle meg to ganger hver om når jeg skulle dra.
Det er rart hvor uforberedt man kan være når man har visst det i ti måneder at man skal dra..

Hallo

Jeg beklager dårlig oppdatering i det siste. 

Data og blogg er veldig nedprioritert. Jeg har startet på min siste uke her i Skottland og jeg bruker all min tid på venner og Agnes, også ball da(har også startet på siste boka i Twilight-serien)!

Jeg har mitt ball på lørdag, Agnes i morgen. 

Skal sørge for å ta masse bilder der. 

Jeg stortrives og har det bra.

Håper alt står bra til hjemme og, snart kommer jeg! :)

Why does all good things come to an end?

Da er jeg vel hjemme igjen etter enda ei helg på farten. Har for det meste vært med Jen og Agnes, og det har vært ei herlig helg!
Vi har kost oss, vært på kino, solet oss i parken etc. Også har Jen og jeg og våre venner fra skolen spile Laser X(jeg ble nummer 2, 2, og 3!).
I går sa jeg også ha det til en person jeg mest sannsynlig aldri kommer til å se igjen. Det var da det gikk enda mer opp for meg at jeg snart skal si ha det til så mange mennesker som har gitt meg og lært meg så utrolig mye. Jeg gruer meg.

Er det ikke alltid slik at når man har det på topp så er det noe som stopper en for å fortsette på topp?
Joda, på grunn av dårlig oppdatering til vertsforeldre om hvor jeg var osv, får jeg nå ikke lov til å sove over hos noen lengre. Ikke en gang på prom-kvelden.
Jeg hadde ringt de før jeg gikk inn på kinoen og sagt jeg skulle sove over til Agnes, og at vi kunne ringes etter filmen i 5-6 tida. Jeg vet vertsmor ikke slutter før 8 på lørdager, så jeg tenkte jeg skulle ringe tilbake da. Tiden gikk og plutselig var den 9, og plutselig også nærmere 10. Jeg vet de legger seg tidlig og roet meg med tanken på at jeg hadde jo sagt i fra, og at de kunne jo ha ringt meg og hvis det var noe!
Men i dag ble jeg møtt med "Tuva, can i talk to you about the weekend?".
Vertsfar ville gi meg husarrest, men vertsmor hadde sagt at det ikke var noe vits, de mente jeg ikke hadde vist de respekt, og at dette ikke var normalt meg, jeg ville ikke gjort slik til mine foreldre.
Nå kan ikke mine foreldre og min levestil der hjemme sammenlignes med dette i det hele tatt. Mine foreldre ville ha ringt meg og spurt hvor jeg var, ikke sittet og ventet på å få beskjed om jeg var kidnappet eller hva nå enn dårlige ting som kunne ha skjedd.
Nå venter jeg bare på at jeg skal møte vertsfar og bli skjelt ut, lenge.

Siste dag i uniform og på Lasswade

Da har jeg vært på 'Leaving Ceremony' på skolen. Vi fikk vin, en tale av rektor, vite bordene våre til ballet, billetten til ballet, Year Book og 'Records of Achievements'.
Year Book!
Record of Achievements. Læreren min puttet inn søknaden min der, og det var rart å lese nå!
Det 'normale' bildet og tullebildet.
Billett til ballet

Jeg gleder meg til å komme hjem å sitte å bla i bøkene, se på bildene og mimre for meg selv om livet mitt her.
Da jeg gikk opp for å hente mitt sa rektor til meg at han håpet jeg hadde hatt et bra år og spurte meg om Skottland var mitt andre hjem nå, og om hjem kom tilbake. Etter Norge(og alle de hjemmene jeg har der, minst tre av de) så er helt klart Skottland mitt andre hjem, og jeg skal helt klart tilbake!
Jeg har kanskje ikke fortalt dere om min og Agnes sin fremtidsplan?
Utsikt fra Princes Street(shopping gata i byen)
Utsikt fra plassen utenfor slottet.

Drømme plassering sa du? Ja, vi skal bli rike å bo i toppen der som pensjonister.

How does it feel

Da har jeg endelig sommerferie!
Eksamenen gikk bra, tiltross for veldig lite øving og store nerver.
Og hvor typisk er det ikke at så fort jeg får fri fra alt, så er det ingenting som skjer.
Nesten.
Mora til Agnes er i Edinburgh på besøk så jeg har møtt hun. Det var koselig, jeg har jo faktisk ikke sett noe av Agnes sin 'norske del' bortsett fra søstra og nå mora.
Jeg har også fylt opp en bag med vinterklær som skal hjem allerede. Har ikke helt begynt på selve pakkinga enda, men det blir rart!

I dag ble jeg med Agnes og hennes mor på et museum. Jeg og Agnes fant barneavdelinga med engang og hadde morsomste museumsturen jeg har hatt på leeeeenge!!
Vi spilte spill, puslet puslespill og tok beskjeden om å 'dress up' vel i mot:

Som mora til Agnes sa, her er det mange sure miner og inneslutta mennesker :)