Why does all good things come to an end?

Da er jeg vel hjemme igjen etter enda ei helg på farten. Har for det meste vært med Jen og Agnes, og det har vært ei herlig helg!
Vi har kost oss, vært på kino, solet oss i parken etc. Også har Jen og jeg og våre venner fra skolen spile Laser X(jeg ble nummer 2, 2, og 3!).
I går sa jeg også ha det til en person jeg mest sannsynlig aldri kommer til å se igjen. Det var da det gikk enda mer opp for meg at jeg snart skal si ha det til så mange mennesker som har gitt meg og lært meg så utrolig mye. Jeg gruer meg.

Er det ikke alltid slik at når man har det på topp så er det noe som stopper en for å fortsette på topp?
Joda, på grunn av dårlig oppdatering til vertsforeldre om hvor jeg var osv, får jeg nå ikke lov til å sove over hos noen lengre. Ikke en gang på prom-kvelden.
Jeg hadde ringt de før jeg gikk inn på kinoen og sagt jeg skulle sove over til Agnes, og at vi kunne ringes etter filmen i 5-6 tida. Jeg vet vertsmor ikke slutter før 8 på lørdager, så jeg tenkte jeg skulle ringe tilbake da. Tiden gikk og plutselig var den 9, og plutselig også nærmere 10. Jeg vet de legger seg tidlig og roet meg med tanken på at jeg hadde jo sagt i fra, og at de kunne jo ha ringt meg og hvis det var noe!
Men i dag ble jeg møtt med "Tuva, can i talk to you about the weekend?".
Vertsfar ville gi meg husarrest, men vertsmor hadde sagt at det ikke var noe vits, de mente jeg ikke hadde vist de respekt, og at dette ikke var normalt meg, jeg ville ikke gjort slik til mine foreldre.
Nå kan ikke mine foreldre og min levestil der hjemme sammenlignes med dette i det hele tatt. Mine foreldre ville ha ringt meg og spurt hvor jeg var, ikke sittet og ventet på å få beskjed om jeg var kidnappet eller hva nå enn dårlige ting som kunne ha skjedd.
Nå venter jeg bare på at jeg skal møte vertsfar og bli skjelt ut, lenge.