Vi startet dagen med å stresse rundt i byen for å finne starten av toget, og det viste seg etter hvert å være ganske lett. Det er ikke ofte man ser en haug av folk med norske flagg og bunader midt i Royal Mile, liksom..
I ni måneder har jeg og Agnes levd i vår egen lille verden når vi er i byen hvor ingen kjenner oss eller skjønner hva vi sier, plutselig står vi midt i en klynge av folk som skjønner alt!
Jeg vet ikke om det går an å forestille seg hvor ekkelt det er engang. Så vi var inne på ideen om å snakke engelsk med hverandre, slik ville hjernene våre forstå at vi måtte tenke over hva vi sa, eller og bare stoppe å snakke så lenge toget foregikk...
Jeg er også sikker på at noen tenkte "nåh, se de norske da. Tror de er så gode siden de vann Eurovision liksom, hallo". God timing, god timing..
Den steinen dere ser til venstre er en gave fra Norge som takk for steinen, så det er vel derfor han mannen står akkurat der. Han snakket en del om Norge og Skottland.
Og bare for å toppe det hele, så fikk vi jo sol også! Så jeg må vel si det ble en kjempe flott feiring av dagen, men jeg savnet Norge!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar