Tiden flyr i godt lag

Bare for å la dere kjenne på hvor kort tid jeg har igjen;
i dag fikk jeg hjemreise dato! Billett er bestilt og klokkeslettet er satt.
Ganske så skummelt og trist. Men også litt spennende, for jeg gleder meg jo til å komme hjem også.
Har ikke så lyst til å legge ut datoen her, av forskjellige grunner, men jeg kommer i juni engang.

Vi kom forresten på delt andre plass på basketballturneringa i dag!

Enjoy your days

Lørdagen var heeeeeerlig, søndagen var kos og livet er godt. Sånn ca.

I går snakket jeg lenge med Vilde som er i USA. Det var utrolig koselig!
Det er godt å snakke med noen som har kjent deg lenge, som er i samme situasjon som deg og som også skal være der hver dag med deg når du kommer hjem igjen.
Etter jeg hadde snakket med Vilde kjente jeg at jeg savnet Norge og hjem mer enn jeg noen gang har gjort. Jeg ville bare ha sommerferie å dra hjem. Men det er ikke lenge til, og jeg skal nyte hver dag jeg har igjen her!





Men det å snakke med Vilde fikk meg også til å innse hvor utrolig glad jeg er for å være her i år!
Jeg er så glad for at jeg dro hit og fikk muligheten til å gå et nytt og annerledes skoleår.
Dere vet den følelsen av å gjøre det samme hver eneste dag i flere uker, og hvor godt det er å bryte det med noe helt annet? Det er som om jeg har gjort det samme. Jeg har brutt årsrekka med gråe og kjedelige skoledager for å komme hit å bli kastet inn i et helt nytt system. Det er så godt!
Jeg føler meg litt mer gira på å gå enda et år hjemme nå.





I morgen er det huskonkurranse i basketball, altså spiller husene mot hverandre. Jeg har sagt jeg skal skifte klær og komme ned til hallen, så får vi se om jeg spiller eller ikke i morgen.

Håper alt står bra til med dere :)

Knowing is everything

Jeg fikk litt ekstra tid nå i og med at vertsmor fortalte meg vi stilte klokka en time frem i natt..
Det viser seg at det er i morgen!

For tiden så føler jeg at jeg bare flyver, jeg flyver gjennom dagene, ukene, månedene og året.
Alt går bra, jeg trives og jeg ler. Men så nærmer eksamener og hjemreisedato seg..
I matten har vi gått gjennom hele kurset, så der øver vi bare, vi har en nab på mandag og en ny prelim(den første inneholdt ikke hele kurset) mandag etter påske.
I fysikk lærer vi masse nytt hver time for å rekke å komme gjennom kurset.
I RMPS gjør jeg ikke så mye, jeg er ferdig med alle mine uniter men så har vi så mange elever der som skal utsette alt, klage, å mase seg til nye datoer heeeeele tiden(ja, jeg er lei), så de har nå masse de må ta igjen før påske. Dermed blir det biblioteket for meg.
I engelsk er jeg også ferdig, men andre har noe de må ta igjen, men der måtte jeg å sitte å ta en prøve, bare for å ha noe å gjøre og for å øve. Jeg gruer meg litt til engelsk eksamenen og håper bare jeg består.

Jeg snakket jo om å bytte skole, der har det skjedd litt. Jeg fant ut at jeg ikke får mine eksamensresultater før i august, dermed har jeg ingenting å sende inn til opptakskontoret før 30.juni. Det vil si at jeg ikke har noe å konkurrere mot de andre med.
Siden jeg har reservert plass på min gamle skole, blir det så jeg kommer dit. Men kravene der var jo at jeg besto året, og jeg vet ikke hvordan de kan vite det når jeg ikke har eksamenskarakterene. Kan jeg stå i august uten skole??

I kveld skal Gemma feire 18-års dagen sin i et musem, faktisk. Det blir gøy! Jeg gleder meg til det, har ikke fått festet med vennene på leeenge nå, siden det har vært en del 18-års dager jeg ikke var invitert til og også en del i klubben hvor vertsfar jobber, og da tørs jeg ikke å gå.

I går var jeg og Agnes på kino, og det var en blandet følelse om den filmen. Så redd har jeg ikke vært på lenge!! Jeg lå med hodet inn i Agnes og hylte faktisk, tror aldri jeg har hylt på en kino før. Men den var helt forferdelig skummel, vi var nesten på kanten til å springe ut! Det som er så rart er at den skulle jo på en måte ikke være så skummel, det var jo ikke en grøsser!
Filmen het Knowing og var en action/thriller. En skole gravde for femti år siden ned en tidskapsel(?) med tegninger i som beskrev hvordan de trodde verden kom til å se ut om femti år. Femti år senere gravde de den opp igjen, og gutten i filmen fikk et ark med masse tall på. Så jobber de videre med alle disse tallene. Filmen var egentlig helt utrolig! Effektene, lyden(kanskje hadde det noe med at vi satt på første rad??), filminga, konklusjonen. Men må nok være litt åpen om verden og universet for at den skal falle i smak.




Jeg så nå at den ikke har premiere før 24. april i Norge, hehe.

Ha en flott lørdag!

Primavera - Spring - Frühling - VÅR

Du står opp om morgenen på grunn av sola som presser seg inn gjennom vinduet. Det er sol-varmt i rommet ditt, som er noe annet enn rom varmet opp av varmeovner og som hvertfall er noe annet enn et kaldt rom.
Du tar på deg litt mindre klær når du skal til skolen, fordi det er sol, blå himmel og varmt.
Du slipper å pakke deg inn med skjerf, lue, votter og en tykk jakke, det ville blitt alt for varmt nå.
I det du går ut døra så skjelver du ikke på grunn av kulde, i stedenfor hopper du lett over asfalten på vei til skolen.
I helga drar du og vennene dine til stranda. Du kan ha på deg de nye solbrillene dine og slipper å ta på deg noe stor jakke, det holder med en genser. Du går over gresset og ser det grønne sammen med det blåe mens sola varmer deg i bakhodet.
Du får følelsen av å gi jorda en skikkelig god bamse klem, kun fordi den er så god!

Meeen...
Jeg begynte å tenke over hvor i året vi er. Det er mars, slutten av mars, snart april.
Snart... PÅSKE! Det kan jo nesten ikke stemme?? Påskene mine har bestått av skigåing, skigåing, skigåing, skigåing, gnagsår, kulde og skigåing! Påska er jo hytta med minst to meter snø og kulde. Dette hørtes veldig negativt ut, men jeg stortrives på hytta i påska!! Jeg liker snøen og jeg liker skigåing(til en viss grad).
Jeg liker at påska har blitt en famileferie på hytta. Jeg kan kjede meg med familien, spille kort til jeg er lei alle kortspill og kabaler, jeg kan prøve alle spillene vi har som er ganske langvarige og derfor kun blir tatt frem i litt lengre ferier, jeg kan slakke på sofaen, jeg kan leke i snøen, bygge hopp, lage bål nedgravd i snøen med sitteplasser rundt(anbefales ikke), jeg kan bevise(prøve å bevise hvertfall) at jeg er den tøffeste ved å hoppe ned fra trær og stå på ski ned de lengste bakkene, snøengler, snølykter, snøhjerter, kaste snøballer, jeg kan drikke så mye kakao jeg vil, og det er alltid god mat...


Det blir en ny og annerledes påske i år.
Men det skal bli koselig det og! Jeg gleder meg veldig til påska.

(en liten tilleggsinformasjon før dere blir helt misunnelige på finværet jeg beskrev: vi har fortsatt den helt forferdelige kalde vinden som kan sammenlignes med ditt værste marerittet som aldri forsvinner, ganget med 20..)

"How adults behave among themselves is a mystery about which I haven't yet learnt to have any curiosity."

Jeg fortalte om helsesøsterepisoden til vertsmor og vertsfar, ment som en helt vanlig ting å fortelle, men vertsfar ble fly forbanna og nå har de sendt inn en klage, jeg måtte snakke med kontaktlæreren min og vertsfar krever at helsesøster skal beklage personlig til meg. Så nå er jeg nervøs hver gang jeg ser rektor eller noen kommer inn i klasserommet vårt! Jeg syns jo det er bra at det blir gjort noe med, men jeg har ikke så veldig lyst til å lage noe styr ut av det..

Ellers har noen unger funnet ut at det er veldig morsomt med stinkbomber. Vi har hatt to på skolen på to uker nå, og jeg må innrømme jeg synes det er litt morsomt(barnslig som jeg er). Jeg luktet ikke den i dag, men den som var sist luktet noe helt forferdelig! Det var lukta av egg(og da mener jeg sånn skikkelig forferdelig eggstank) som spredte seg rundt om i korridorene!!

Ellers har vi hatt veldig fint vær i to dager nå! I dag gikk folk i solbriller og spiste is også. Så det har vært godt.
Men det er jo alltid pluss og minus ved alt, minuset nå er at lyset forstyrrer søvnen min om morgenen... Men jeg vil heller ha det slik enn å gå tilbake til det forferdelige kalde været!

Ooog i går ble jeg med skilaget til slalombakken! Det var rart å stå på slalom i joggebukse. Og hvis du lurer på hva som er best av snø eller sånn bakke som det er her, så er det snø!! Jeg har ikke ord for det en gang, sol+snø er og forblir min slalomfavoritt.
Men jeg prøvde å se litt på bakken for å kunne forklare hvordan den var.. Jeg syntes det lignet mest på sånn plastikk tuster som er under koster. Bare at de var ikke så lange også var de tettere, surret rundt ståltråd og lagt i kryss slik:
Bare mye gjevnere da selvfølgelig.
Og ofte føltes det som om skiene 'klabba', spesielt i enden av bakken og det var veldig ubehagelig.
Men de sa at det ble verre når det var solvær(og det var sol i går), så jeg må vel prøve det i annet vær også.
Nå har jeg valget om å droppe basketball(vi spiller ingen kamper lengre..) eller å starte med ski, og da blir det nok mer som utfor og fartstrening jeg starter med!
Hadde jo vært gøy å prøve noe nytt.

Håper dere har hatt en fin uke :)

En tur til helsesøster og en reise tilbake i tid...

Jeg klarte meg helt til lunsj i dag før jeg bestemte meg for at jeg hadde for vondt i magen til at det var noe vits for meg å være igjen på skolen. Jeg ville bare ha syntes synd på meg selv og klaget resten av dagen. Dessuten har jeg lite fravær, så jeg tenkte ikke det skulle være noe problem.

Jeg gikk til informasjonen for å skrive meg ut, men fikk beskjed der om å se helsesøster først.

Rommet var lite, veldig varmt og inneholdt ei sykeseng, en pult, en vekt(en sånn veldig gammel én som du ser på gamle filmer) og to dobbeltskap med lås.

Vi sto i det lille rommet, ti elever, gutter og jenter i alle aldere fra 11 til 18 år, i en halvsirkel med helsesøstra foran oss. Hun startet på den ene enden og spurte oss hver og en (fortsatt i halvsirkelen) om navnet vårt, klasse (jeg hadde håpet jeg fikk gå hjem i og med at jeg gitt i sjette klasse) og hva som feilet oss.

Ofte har jeg blitt sjokkert over hvor dårlig systemet med taushetsplikt og det å holde privat informasjon privat er her, men i dag toppet det alt.
Første jenta hadde vondt i magen sa hun, helesøstra spurte kjapt tilbake "Er det hormoner?", og jenta svarte nei. Jenta etter meg hadde også vondt i magen, og fikk også spørsmålet, fra hun kom det ikke noe 'nei' bare et lite 'mmm'. Gurimalla jeg syntes synd på henne!

Da alle var ferdig sukket hun tungt og sa "det er nå litt rart, synes dere ikke det? Dere er ti stykker som står her og sier dere vil hjem, noen av dere må da klare å fortsette!".
Hun gikk inn til neste rom, som jeg tipper er kontoret hvor hun hadde en data og en telefon, og sa at hun skulle ringe hjem til foreldrene våre. Så da måtte vi alle stå der da, mange med smerter og to hadde kastet opp(!!), i det lille varme og tette rommet.

Akkurat der og da var jeg så lykkelig for at jeg var nummer tre på listen hennes.
Hun leste opp mitt navn, "Tota Sondnas", og spurte om jeg ville dra hjem, "ja, det hadde vært godt" sa jeg, "ja hehe, jeg skulle likt det jeg og!" fikk jeg til svar, om jeg var på vei til å reise meg opp å slå henne to ganger på vært kinn med håndflata??? JA, jeg hadde vondt.

Hun fortsatte.. "Du har matte i neste time?", "ja" sa jeg, selv om jeg skjønte hun visste svaret, hun hadde nok all informasjon om meg klar på dataskjermen sin. "Har du en hjemmelekse du skal levere inn?"... Jeg trudde helt seriøst jeg var flyttet tilbake til år 500 etter Jesus Kristus eller noe.
Så ringte hun hjem til vertsmor, men hun hadde feil nummer. Hun spurte personen i telefonen om de ikke hadde en elev boende hos seg med mitt navn("Tota Sondnas"), men det hadde de ikke. Så sa hun, til denne fremmede personen, at jeg hadde magesmerter og ønsket å gå hjem!! Den fremmemde personen visste hvem vertsmor var og telefonnummeret, så helseslster fikk til slutt ringt hit. Vertsmor sa selvfølgelig det var greit at jeg kom, så helsesøstra sa jeg kunne dra.
Jeg syntes veldig synd på de seks andre som sto der(deriblant de to som hadde kastet opp) og som måtte fortsette å vente.

Selvfølgelig forstår jeg at sikkert noen løy, at det er dårlig gjort overfor henne, at elevene som lyger bør bli tatt, men all den forståelsen forsvinner fra min side når jeg står der, 18 år, aldri dratt hjem syk før og har veldig lite fravær fra før av, og må svare på spørsmål foran andre folk jeg ikke har sett før om jeg har mensensmerter, om jeg er redd for å levere ei hjemmelekse eller om vertsforeldrene mine ville ha noe i mot at jeg, som 18 år, kommer hjem fordi jeg har vondt.
Og jeg skjønner spørsmålet om hjemmeleksa, at noen kan ha problemer rundt det, men det er kanskje ikke noe du kommer fram med foran den dama som flirer av elevene og foran ni andre elever du absolutt ikke kjenner??
Noen ganger får jeg bare lyst til å takke hvem som helst for at jeg bor i flotte Norge hvor det faktisk finnes noe som heter taushetsplikt!

(Jeg så det ble litt lang tekst, men jeg klarte ikke å gjøre den mindre og også få fram alt jeg syntes jeg måtte få fram.. Og ikke fant jeg noe særlig med bilder heller. Håper dere kom dere gjennom.)

Red Nose Day

I dag var det charity day igjen. Det er ganske ofte slike dager her, og det blir en del penger når ca 1300 elever betaler ca 10 kroner hver på en slik dag!
I dag slapp alle å gå i uniform, mens vi i sjette skulle gå i pysjen.
Jeg hørte mange som sa at de gjerne skulle betale £1 hver dag for å få slippe å gå i uniformen, og der er jeg helt enig...
Men slik ble min uniform i dag:

"Do something funny for money"Red Nose Day er startet av Comic Relief og det går ut på at du skal gjøre noe du får penger for. De pengene går da til unge borgere, mental helse, eldre mennesker flyktninger og asylsøkere, dårlige boligområder og voldsmisbruk i Storbritania, og også til arbeid mot HIV, damer & jenter, konfliktberammede mennesker, mennesker som lever i slum og byttehandel i Afrika.
I går så jeg et tv-program om et team med kjendiser, tror jeg det var, som hadde bestemt seg for å gå til toppen av Kilimanjaro(!!) og gi pengene de fikk for det til Comic Relief.
Vi fikk også huspoeng for å ha de røde klovnenesene på nesen.

Fysikkens lover

Det meste ordner seg neste dag, jeg trives fortsatt godt.

Som dere kanskje vet har jeg fysikk her, og jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker faget eller ikke. Jeg klarer heller ikke å bestemme meg for om jeg forstår det, eller bare vet hva jeg skal bruke hvor.
Jeg vet heller ikke om noen av tingene jeg har lært er noe jeg egentlig vil vite.
En periode lærte vi hvordan en heis akselererer med vekt av personen som står inne i heisen, gravitasjon og spenningen i 'tråden' som løfter heisen, tror dere det noen gang vil ble det samme å ta heis igjen, eller?





Nå i det siste har vi holdt på med forskjellige bølger; lydbølger, vannbølger, lysbølger også videre.
Og vi har fått streng beskjed om at vi ikke skal kalle regnbue for 'regnbue' mer, fra nå av heter det 'spectrum'! Det blir kanskje 'spekter' på norsk? Jeg er litt dårlig på norske fysikkutrykk.
Poenget mitt er at verden blir jo ikke det samme lengre nå når jeg har fysikk..

I dag var jeg i byen med Agnes, og det var koselig og godt!! Tror for det meste at vi spiste mat mens vi var der.

I morgen er det Red Nose day, enda en charity day. Det er skoleuniformfri dag, men vi i sjette klassen skal gå i pysjamasen! Skal prøve å få tatt noen bilder. Jeg gleder meg skikkelig til å stå opp i morgen, sminke meg, spise frokost også gå rundt hele dagen i pysjen! Blir litt flaut i matten når jeg er enste sjette klassingen da..

Ha en flott dag!

Another not so sunny day

Ikke mye har skjedd siden den spennende vær-dagen på søndag.
Uka her har føltes litt som januar, jeg vet den har vært der, men plutselig er den borte, som om jeg bare rakk å ta et innpust før den forsvant!
Men vi er jo bare kommet til onsdag. Vet jeg klager(jeg pleier å si til Agnes at vi har ekstra rett til å klage!) litt mye over trege uker her, men det skjer absolutt ingenting! Hjemme kunne jeg tekste venner og spørre om vi skulle finne på noe, her har jeg prøvd, men folk går i dvale på ukedagene..



Noen høydepunkter har det vært likevel da!
RMPS(religious, moral and philosophical studies) har jo på en måte egentlig blitt en av mine yndlingsfag. Læreren har mye å si for det, i og med at han er den mest hjelpsomme læreren jeg har. Uansett hva jeg spør får jeg svaret: "I just don't understand how you can even do this! You are doing really well!!.
På mandag var det vel at jeg bare smatt innom rommet for å legge fra meg permen min og fikk denne nyeheten: "Tuva! I haven't marked all the tests yet but i just have to tell you! In the belief & science one you got 35/40!! I mean, i just had to tell you!" Det var en nab vi hadde for et par uker siden! yeeey. Det hjalp på. Selv om det "bare" var en nab(teller ikke noe så lenger du består) er det jo godt å få høre slikt.

I dag har jeg bare vært sliten, sliten fordi jeg er trøtt, fordi vi hadde en hard trening basket ball, sliten fordi det har foregått mye inni hodet mitt og sliten fordi 'jenteverdenen' er noe jeg hadde klart meg uten. Jeg strevede med å komme meg til dusjen og også for å komme meg ned for å spise middag. Det ble utsatt til så sent at vertsmor og vertsfar ble bekymret og kom opp for å spørre om alt var bra med deg, "this isn't usually like you"..
Men, men. Nå har jeg både fått dusjet og spist middag! Og jeg ser fram til i morgen, ikke til å hoppe inn i jenteverdenen og skolen igjen, men for å dra til byen med Agnes(som også lever utenfor jenteverdenen med meg) og til å spise middag der som ikke har mikrobølger i seg!

Snø sa du? Nei, sol?! Regn??

Skulle egentlig ikke skrive noe nå i dag, siden jeg har ikke så mye å skrive.
Helt til jeg så ut ruta igjen!

På fredag var jeg til Jen med Abbi og Laura, vi spiste chineese take-away, så to filmer og snakket. Det var koselig!
Lørdag på dagen gjorde jeg ingenting, på kvelden i går feiret Jack bursdagen sin, så jeg var der. Vi spilte blant annet WiiFit, som står på ønskelista mi, ikke spør meg hvilken ønskeliste det er, jeg vet ikke..
I går planla jeg og Agnes å dra til byen i dag for å spise lunsj og kose oss som vi er blitt så flink til!
Så da kommer vi til starten av dette innlegget igjen.
Jeg så ut ruta i morrest og det snø-regnet(sludd?) horisontalt!!! Det er ikke tull.

Men så roet det seg litt igjen. Plutselig snø-regnet det i sirkler!! Det var da på grunn av vinden som blåste rundt, heller ikke tull.
Meg og Agnes på bytur

Og nå så jeg ut vinduet igjen, og gjett hva været er da??
Heder og ære til den som klarer å gjette det riktig! Kanskje er svaret opplagt, kanskje lurer jeg dere. Hvem vet. Bare gjett :)

Hva ville du gjort hvis du var en hund??

Jeg har alltid tenkt at hunder liker seg ute. At det beste de vet er å springe ut i grønt gress, sniffe på alt og alle og leke med andre hunder.
Jeg har alltid tenkt det beste de visste var å gå tur, hele tiden.
(bilde av Tassen Prikken Sandnes i en park.)

Vel, det var før jeg kom hit da selvfølgelig hvor man er sliten etter å ha gått ti meter med hunden, fordi man må dra eller dytte han alle de ti metrene..

"Why do you have such a funny American accent??"

Jeg tenkte jeg skulle gi et lite livstegn fra meg igjen, det er vel ganske mange av de..

Hvis jeg sier 'fine himler' skjønner dere hva jeg mener da? Når skyene er kule/fine, solnedganger, soloppganger(?), rosa, oransje og lyseblåe himler. Dere vet, når himmelen er helt utrolig vakker!
(det øverste bildet er fra http://photopostcards.blogspot.com/2007/12/beautiful-sky-photos.html mens de tre andre er fra http://www.flickr.com/photos/kankan/sets/976446/?page=2)

Poenget mitt:
Aldri i mitt liv har jeg sett så mange fine og spesielle himler på så kort tid siden jeg kom hit! Jeg har smilt for meg selv, ledd for meg selv, og kjent at alle problemer forsvinner bare av å se på himmelen her!
Den er helt fantastisk noen ganger! Jeg klarer nok ikke å forklare det en gang.

Men i dag toppet det nesten alt! Jeg gikk til skolen og ser som vanlig ut over fotballbanene og bak til haugene som er åkerlapper og som går i ett med himmelen i bakgrunnen. Tar meg også en titt opp på himmelen, og i dag var himmelen dekket av skyer, bortsett fra (det som så ut som) tre meter over de åkrene! Der var det blå himmel, og skyene lå 'kant i kant' med den blåehimmelen som en rett strek! Altså skyen var en helt rett strek!
Jeg kan prøve å tegne det til dere.. Føler ikke at denne forklaringen kom noen steder..
Det øverste er skyen, og den var litt 'gulig' i enden, det lyseblå er himmelen og det grønne er haugen med åkre. Kult ja??
Noen som vet noe om dette? Eller om fine himler?


Tittelen var det Abbis far som spurte meg om. "eehm cos i'm norwegian.." Svarte jeg, mens Abbi ropte fra baksetet "she is a norwegian, dad!!" ganske flau. Men jeg er ganske vant til spørsmål om engelsken min. Selv hører jeg ikke at den er så 'fornorsket' som det virker som alle andre synes.

(bildet viser Norge og 'the UK'. Jeg har alltid tenkt Storbritania ligger rett utenfor til venstre for Norge, ikke så langt sør..)



I dag tenkte jeg litt på bloggen og innholdet. Den skal jo egentlig handle om det å være på utveksling og byen jeg bor i, men gjør den egentlig det? Den er jo også her for å informere mine kjente hjemme, og for kanskje å være til hjelp til andre som har bestemt seg for å reise ut.
Men noen ganger synes jeg at jeg hopper litt av sporet, jeg skriver som oftest rett ut det jeg tenker. Men igjen så er jo jeg, og mine tanker, på utveksling, så det burde være litt aktuelt uansett.

Om noen sitter der og har noen spørsmål(om alt mulig) så er det bare å spørre! Jeg biter ikke, hvertfall ikke så veldig hardt. Og det er ikke sikkert jeg klarer å besvare alt mulig heller, men om utveksling tror jeg at jeg skal kunne klare å svare det meste.

Take a picture of your life

I dag er det tirsdag, men det føles ut som en fredag.. Det kan ikke være bra. Dagene går sakte, men framover. Og det er jo egentlig litt godt, men når du har den kjedligste dobbelttimen med RMPS på lenge etterfulgt av en dobbelttime med enda drygere engelsk, blir det litt kjedelig.
Men så har jo vi noe som heter fritimer som lett redder dagen, særlig når du sitter å flirer i en time.

I det siste har det begynt å gå opp for meg hvor liten tid det er til jeg skal hjem. Det er kjempe rart!! Jeg har jo vært her så lenge nå, jeg bor jo her! Jeg syns ikke den tingen i stua er rar lengre, jeg syns det virker normalt å slå på dusjen med en knapp og å vaske opp etter hvert måltid har blitt en vane.
En ting til som er veldig rart er at jeg vet hvem og når jeg kommer til å se på skolen til vært tidspunkt, ca. Alle har jo hver sin faste timeplan som de må følge, og siden skolen er liten med masse korridorer ser du de samme folkene på samme tidspunkt hver eneste dag, for vi går jo alle den samme ruta hver dag! Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er litt kult eller bare veldig deprimerende.. Men poenget mitt er at jeg har et liv her, jeg er blitt vant til det meste nå.

Nå skal jeg hoppe til sengs, har jo enda en skoledag foran meg i morgen i og med at det ikke er fredag i dag..
PS! Om jeg ikke har takket for gaver, så har jeg ikke fått de. Bare så dere ikke tror jeg er veldig slem, for det er jeg ikke. Jeg vet om noen som ikke har kommet enda, så tenkte jeg bare skulle si i fra itilfelle det var flere.














(ja, bildene hadde ingenting med teksten å gjøre. Bare gamle, gode minner.)

Dagens små problemer

Du står opp ferdig uthvilt med en stor, varm og god dyne rundt deg. Mens du ligger der halvvåken, tenker du tilbake på den vellykkete kvelden du hadde i går, alt du lo av og alt som ble sagt.
Du hopper ut av senga og kjenner sola varme deg gjennom vinduet. Du titter ut og himmelen er nesten helt blå, kun med noen hvite skyer.
Du tar en varm dusj, skrubber og pusser, tar på deg noen gode lukter, så alt rundt deg lukter godt. Du lager også en liten flette i håret ditt.
I skapet finner du den nye fine sommerkjolen din som du tar på med en deilig strømpebukse under, ikke noe trange, tettsittende bukser.

















Du finner mp3-spilleren din og høre på glade sanger, kanskje noen sommersanger også, du synger, kjenner fortsatt sola varme og ser på himmelen gjennom solbrillene dine som du har tørket støvet av. Den kalde vinden er egentlig ikke så kald, kun en kjølig bris.
De hvite småskoene dine ser kjempe søte ut i det grønne gresset.
Inne på bussen er det god plass, varmt og godt. Og du sitter der med musikken din mens du ser ut på det fortsatt fine og deilige været.
Vel framme i byen ser du Top Shop lyse opp foran deg. Småskoene dine finner fort veien bort dit.
De har kun sommerklær nå; søte, lette topper, shortser, småsko, bikiner, strandklær, solbriller.
Ingen tykke, varme klær, ingen store varme sko, ingen paraplyer eller regnklær.

Du finner deg noen søte småting som får deg til å smile og går til kassa.
kassadame 1: "Oh your card doesn't work..?"
Du: "ehm, i have used it here before!"
kassadame 2: "I had the same problem earlier today with a foreign card."
kassadame 1: "well, there is a bank just around the corner! I'm sorry.."
du: "that's okey!"
For det bryr deg egentlig ikke, du gleder deg egentlig litt til å gå ut å kjenne sola varme igjen.
Du går mot døra, men alt er så mørkt, så grått. Du ser noen som småløper, noen som skviser seg inn til veggen for å få litt tak over hodet, de fleste har hodet veldig langt bøyd nedover, noen gjemmer seg under poser, andre aviser, skjerf, jakker.
Regnet har kommet! Og ikke bare vanlig regn, men et helt forferdelig regnvær.
Alle skyene har blitt mørkegråe, og butikken har jo ikke paraplyer lengre..