Take a picture of your life

I dag er det tirsdag, men det føles ut som en fredag.. Det kan ikke være bra. Dagene går sakte, men framover. Og det er jo egentlig litt godt, men når du har den kjedligste dobbelttimen med RMPS på lenge etterfulgt av en dobbelttime med enda drygere engelsk, blir det litt kjedelig.
Men så har jo vi noe som heter fritimer som lett redder dagen, særlig når du sitter å flirer i en time.

I det siste har det begynt å gå opp for meg hvor liten tid det er til jeg skal hjem. Det er kjempe rart!! Jeg har jo vært her så lenge nå, jeg bor jo her! Jeg syns ikke den tingen i stua er rar lengre, jeg syns det virker normalt å slå på dusjen med en knapp og å vaske opp etter hvert måltid har blitt en vane.
En ting til som er veldig rart er at jeg vet hvem og når jeg kommer til å se på skolen til vært tidspunkt, ca. Alle har jo hver sin faste timeplan som de må følge, og siden skolen er liten med masse korridorer ser du de samme folkene på samme tidspunkt hver eneste dag, for vi går jo alle den samme ruta hver dag! Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er litt kult eller bare veldig deprimerende.. Men poenget mitt er at jeg har et liv her, jeg er blitt vant til det meste nå.

Nå skal jeg hoppe til sengs, har jo enda en skoledag foran meg i morgen i og med at det ikke er fredag i dag..
PS! Om jeg ikke har takket for gaver, så har jeg ikke fått de. Bare så dere ikke tror jeg er veldig slem, for det er jeg ikke. Jeg vet om noen som ikke har kommet enda, så tenkte jeg bare skulle si i fra itilfelle det var flere.














(ja, bildene hadde ingenting med teksten å gjøre. Bare gamle, gode minner.)