Etter å ha tenkt litt fant jeg ut at det må jo være litt rart for dere å lese bloggen når jeg først klager over smerte og sykdom en hel jul, for så i neste måned å si at jeg er lykkelig?
Men det viser dere kanskje hvor berg- og dalbane det er å være her? Det skal så veldig lite til!
Det er sikkert slik når man er hjemme og, men kanskje man ikke tenker over det så mye? Jeg vet ikke..
Av og til må man ofre det som er morsomt
for 15 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar