I just wanna go home

I dag er en av de dagene hvor alt bare er nede..
Startet dagen med å forsove meg, jeg så ikke at alarmen sto på PM istedenfor AM i går kveld...
Vertsmor kom heldigvis hjem så hun fikk ringt skolen før de begynte å ringe hjem, siden skolen ringer opp hjemmet til alle elevene som ikke kommer til registrering. Da jeg kom på skolen måtte jeg skrive meg inn i "forseint-kommingboka" og få en papirlapp hvor det sto at jeg kom for sent, navnet mitt osv, også måtte jeg få underskrift av alle lærerene jeg hadde i løpet av dagen på den slippen! Også de jeg hadde på slutten av dagen.

Men som dere ser har dagen i dag vært kjedelig. Det jeg sliter mest med er å finne "mine", de folkene jeg kan trives med. Og jeg beundrer alle som har startet ny på en skole og kommet seg gjennom det, uansett land!!
Det er på en måte forskjellige gjenger her, og innad i de gjengene er det veldig mye baksnakking og hvisking, og i dag følte jeg meg bare ikke "hjemme" noen steder.. Så jeg som gikk til skolen og gledet meg litt til å se folk igjen, gikk hjem med følelsen av at jeg ville hjem til Norge. Hjem til huset mitt med foreldre som alltid er der for meg selv om jeg har en tøff dag, venner som jeg vet hvor jeg har, hva jeg kan snakke om og som jeg kjenner og som kjenner meg.
Jeg savner alle! Venner og familie, kjente og trygge omgivelser.
Dette er vel min dag for hjemlengsel, og jeg har bare lyst til å legge meg, sove og våkne i rommet mitt på Flatåstoppen, se den brune bamsen min, de hvite veggene, gå ned trappa og se mamma og pappa sove i godstolene.
Men jeg har bestemt meg for å gå på basketballen i håp om at det løfter dagen litt. Det kan vell egentlig ikke bli værre enn nå, så da blir det enten likens eller bedre etterpå.

Oppdatering 22:25
Føler meg allerede mye bedre etter noen løftende ord, en times basketball trening og en halv kake! Det er rart hvor fort det går opp og ned..
Så nå skal jeg pugge noen sitater fra Othello............................................. Også gå til sengs!
God natt :)