uniform... ?

I dag har vi vært på Bettinas skole, St. David, slik at hun har fått valgt fag. Skolen hennes startet egentlig i dag, men siden hun ikke hadde fått dette intervjuet før i dag, starter hun ikke før i morgen.
Men mens vi satt der og ventet på møtet var det lunsjpause og vi så en god del elever som gikk forbi oss med "uniformer". Det kan nesten ikke kalles uniformer en gang. Alle kommer i forskjellige sko og bukser, bare svarte. Så du finner alt mulig av bukser. Så har vi skjortene, noen er hvite med f.eks striper, noen har lange armer, andre korte. Og over skjorta har noen en jakke som er svart, en vest eller noen har skolegenser,som er rød. Men på min skole har vi ikke skolegensere da. Noen hadde kun et svart belte rundt magen også! Og slipset, som jeg så for meg skulle henge på som et slips, henger så vidt fast rundt halsen deres. Knuten er det omgjort å ha så stor som mulig, slipset skal være så kort som mulig og knuten skal henge så langt ned under halsen som mulig..
I tillegg kommer alle i forskjellig sminke, armbånd, smykker og øredobber. Så til alle dere som sa uniformen min så tøff ut på bilde; her ville den sett forferdelig ut..
Det er da jeg er glad jeg har en forståelsesfull og snill venninne allerede som jeg skal møte før skolen, og kanskje få noen tips av.
For i morgen er min første skoledag. Og jeg gleder meg! Jeg gleder meg til å se skolen, elevene, lærerne og jeg gleder meg til å komme i en rutine og til å ha noe å gjøre og å tenke på.

På skolen møtte vi ei dame som Marbeth kjente som hadde to utvekslingselever, to gutter. Vi hadde hørt dette fra før, og visste at en skulle gå på min skole og en på Bettinas skole.
De kom ut fra et rom ved der vi satt, og kom bort til oss. Den ene gutten var ganske høy, mørk og kjekk. Mens han andre var liten, litt lubben og absolutt ikke like kjekk. Jeg fikk jo selvfølgelig et lite håp om at han høye skulle være han som gikk på min skole, men nei.. Han skulle selvfølgelig gå på Bettinas.. Han viste seg også å være italiensk, og Bettina kan litt italiensk, siden faren hennes er derfra.
Men jeg har aldri sett for meg Bettina som gal etter gutter, men da vi kom hjem sa hun det.. Det samme som jeg har skrevet her, om det håpet hun hadde.
Og nå har hun akkurat sottet å vist meg masse bilder av søte gutter. Så det er ofte snakk om Roberto nå, som er navnet på den italienske gutten.

Senere på dagen gikk jeg, Bettina og Mary, den koslige naboen her, til Tesco, som er en stooor matbutikk. Der hadde de et gedigent utvalg av glutenfri mat(i følge Bettina), så vi sto der en god stund. Jeg kjøpte meg ikke så mye der. Vi kjøpte oss en vannflaske hver, siden vannet her smaker forferdelig, men da vi kom hjem sa Marbeth at det var ok å ha med seg det vannet på skolen siden der måtte vi betale for vann mens hjemme hadde vi glass og godt vann, så det var unødvendig å drikke det vannet hjemme.. Så Bettina kom med et forslag om at vi kjøper en stor vannflakse og gjemmer den under senga!

Men nå har jeg brukt veeldig lang tid på å skrive dette, så nå må jeg bli ferdig.
I morgen klokken kvart på ni, kvart på ti hos dere, skal jeg være på skolen, min første skoledag!!
Da har jeg sikkert en del å fortelle dere!

God natt! Håper dere fortsatt har det fint hjemme i Norge!