snøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnøsnø

I det siste har vi hatt veldig fint vær, og det har vært godt. Men i dag ble værgudene redde for at vi skulle glemme hvor vi befinner oss, så vi fikk ganske kraftig regn igjen. Kun så vi kunne gå ut å tenke: "Ja, jeg befinner meg i Skottland, ja. Jeg var begynt å bli litt usikker".
Men værgudene skulle bare minne det på oss for en liten stund, nå er det blå himmel igjen.

Så jeg har påskeferie med blå himmel og grønt gress, det er rart. Jeg finner det faktisk mer merkelig å ha en påske uten snø enn en jul uten snø!
Som jeg har sagt tidligere er jo påska snø.

I går var jeg på fest til en som heter Chris(har ikke kameraet mitt, så dessverre ingen bilder enda), så i dag har jeg ikke gjort så mye.
Jeg har prøvd å gjøre litt matte, men motivasjonen er ikke helt på topp.
Om mens vi snakkes om matte:
jeg har jo fortalt dere om Grigor i matteklassen min(han som hjelper meg), og noen ganger begynner jeg å spørre meg selv om han egentlig er en liten engel.
Der kommer jeg inn i en hvilken som helst matteklasse med kun femte klassinger. Jeg blir kjent med noen rundt meg etter hvert, men jeg jobber som oftest alene. Etter hvert skifter jeg 'vennegjeng' og plutselig har jeg en rett foran meg som er god i matte(faren er mattelærer) og veldig villig til å hjelpe meg! Han trenger bare å snu hodet sitt, så får jeg hjelp. Han gir meg haugevis med bøker jeg kan lese(yeey..) og støtter meg, "du får alt rett på den prøven, jeg vet det". Og jeg har ikke ord på hvor mye han har hjulpet meg, over sms'er, msn og i klassen.
Og hver gang jeg takker han får jeg til svar "That's why I'm here. :-)".
Jeg føler jeg burde gitt han noe, penger, en kake, hva som helst.
(og nei, det er ingenting mer enn venner, hvis noen(mamma) skulle missforstå).